Høysensitiv + det er snart vår = GLEDE!!!

 

Det er selvfølgelig min greie.

Det finnes helt sikker HS-personer som elsker vinteren også.

Jeg er en vår og sommer person.

De største gledene finner jeg på denne årstiden. Når det gjelder årstidsbaserte gleder altså :)

Jeg føler meg som et murmeldyr om vinteren.

Hvis vi er så heldig å få en skikkelig solrik dag, blir jeg fylt til randen av energi.

Det er helt merkelig hvor stor påvirkning solen har på oss.

 

Nå skrives det snart mars i kalenderen. Da vet jeg at om en måneds tid er den kalde og gråe årstiden over. klager ikke på vinteren vi har hatt i år. Den har vært helt grei for min del.

 

Men det er allikevel noe helt eget ved våren!

Å se det spire og gro, kjenne solen varme på kroppen, gå turer i skog og mark.

Det er bare fantastisk!!

 

Dette elsker jeg ved våren og sommeren:

* Fuglekvitter

* Solen som varmer på kroppen

* Duftene av alt som gror

* Lydene i skogen

* Spenningen ved å titte i bedene i hagen

* Dra på hagesenter

* Stulle i hagen

* Ta med kaffekoppen ut på trappa og bare nyte livet

* Fylle en balje med vann og ta et fotbad ute i sola

* Piknik

* Sene sommerkvelder ute

* Lette sommerklær og sko

* Å gå barbent i sanda

* Fotografere

* m.m.

 

Danse mot vår..

Trykk på linken og hør den fine sangen :)

 

Jeg føler meg flau..

 

 

BEGAVET, kreativ og mer omtenksom enn de fleste.

Det er ord som går igjen i beskrivelsen av høysensitive mennesker.

Jeg gremmes. Synes det er pinlig. Tenker at folk som ikke er hsp`er må tro vi har veldig høye tanker om oss selv.

Janteloven pisker tankelivet mitt!

Det er grunnen til at jeg ikke har lyst til å "offentliggjøre" at jeg har det karaktertrekket.

Jeg holder det litt hemmelig. Har bare nevnt det for noen ytterst få.

Men, så tenker jeg..

Er dette litt av karaktertrekket?

At vi har vanskelig for å ta imot ros?

Jeg ELSKER å gi andre ros og gi oppmuntring!

Men jeg er bare sååå dårlig på å ta imot.

Føler meg kreativ, men får jeg skryt blir jeg

litt utilpass. Selv om jeg setter pris på det også.

 

 

Hvem er mest lykkelig?

 

En dame jeg kjenner sa at forskning hadde vist at de mest lykkelige menneskene

var de som ikke tok ting så nøye..

Jeg tenkte litt på det.

 

Lurte på om det kunne stemme?

Hva hadde de lagt til grunn for den konklusjonen?

 

Jeg som er en "nøye" person og som ofte kan føle meg skammelig lykkelig, var

jeg mindre lykkelig enn de som ikke tok så nøye på ditt og datt?

Jeg tenkte i mitt stille sinn at kanskje de var mer jevnt lykkelige?

At det lå på et litt sånn middelmådig nivå?

Jeg føler meg jo av og til så lykkelig at jeg kunne "sprekke".

At hjertet skulle hoppe ut av kroppen eller noe ;)

 

Kan lykke egentlig måles?

Hvem vet hvor mange følelser som ligger i lykke for deg, eller lykke for meg?

 

Som høysensitiv så er nok følelsene sterkere.

Både de gode og de vonde.

Men er det ikke de dårlige dagene eller opplevelsene, som gjør de gode ekstra gode?

 

En gyllen middelvei..

Er den egentlig så gyllen?

Litt filosofisk i dag :)

 

 

 

 

Den høysensitives glede ved å hjelpe andre

Det er så spennende å utforske mine egne handlinger og følelser nå som jeg har blitt mer

bevisst på det. Jeg har blitt flinkere til å tenke over hvorfor jeg gjør og sier ditt og datt.

Det er faktisk interessant!

 

Jeg hjelper for tiden en venn som er enormt takknemlig for hjelpen hun får.

Det gir meg en fantastisk glede å se gleden i hennes øyne!

Det har gitt meg gode dager med mye overskudd og glede.

 

Det har faktisk gitt meg så mye glede og overskudd at jeg har tenkt "wow" jeg blir jo

ikke sliten av dette. Det er bare til dels sant. Jeg har ikke blitt like sliten som ved mye

annet, som er mindre energikrevende. Men jeg kjenner også at jeg bruker mye

tankevirksomhet for å løse ting for henne, og det er nok det som er energityven.

Fordi hjernen min er koblet "på" helt til hun har alt i boks.

 

Kjenner at jeg trenger en pause, for å bare fokusere på ting jeg trenger å gjøre i heimen.

Dette er jo nemlig litt innviklet. Jeg må ha det ryddig rundt meg for å trives og ha overskudd

til annet. Dette høres kanskje rotete ut for "ikke-fult-så-sensitive", men jeg tror mine

likesinnede forstår.

 

Så nå har jeg tenkt til å være litt snill med meg selv, før jeg gjør en innsats for henne på ny.

Blir spennende å se om jeg klarer å koble ut litt.

 

Hvordan jeg merket at jeg trengte litt "meg-tid":

* Jeg ble ukonsentrert (har for mye å tenke på)

* Det blir rotete rundt meg (er for lite effektiv, har for mye å tenke på)

* Sliten, verker i kroppen

* Virrer rundt og husker ikke hva jeg skal gjøre

 

 

 

 

Så full av inspirasjon !!!

 

Det er en av disse dagene...

Jeg sitrer av inspirasjon!

Har bare lyst til å omorganisere og dekorere til de grader!

Årstidene, og overgangen til ny årstid gjør meg inspirert.

Jeg har allerede gitt stua et løft.

Nå gjelder det å holde tunga rett i munnen.

Ta en ting av gangen.

Føler meg bombandert av nye idèer.

Nesten som en slags eksplosjon.

Gøy, men også litt slitsomt.

For jeg vet at om jeg ikke porsjonerer kreativiteten, så får jeg ikke gjort noen ting.

Da går jeg i gang ;)

Ønsk meg lykke til!

 

Høysensitiv og stress på jobben

 

Du har ansvarsvakt, med alt det innebærer. Du har nye folk på jobb, som ikke kjenner rutiner

og pasientene. Du prøver å forklare den nye, søte, men fremmedspråkelige vikaren hva hun skal gjøre. Hun sier ja og du ser at hun ikke skjønte hva du mente..

 

Lyder, for ikke å snakke om LYDER. Skravling, hyling, kjøkkenmaskiner, musikk...m.m.

Du løper fra A til Å gjennom hele vakta, og lurer på om du fikk gjort alt du skulle på vei hjem?

Følelser/tanker underveis: Hvis det topper seg nå, så blir jeg sprø! Føler tidvis at jeg har nådd grensa mi for lengst. Blir irritert på folk som ikke gjør oppgavene sine, men holder det inne. Har lyst til å vise de følelsene jeg føler akkurat der og da, bare slippe det ut, men jeg holder igjen.

Hvorfor?

Fordi, jeg ikke har lyst til å bli oppfattet som et troll!

For det er nok akkurat det jeg hadde følt meg som.

I etterkant hadde jeg syntes at jeg reagerte for sterkt og vært flau over meg selv.

Hadde jo egentlig hatt god grunn til å knurre litt, bare litt.

Men det er jo ikke sånn jeg er.

Jeg liker jo at alle er fornøyd og har det bra.

Dilemma.

Resultatet er jo at jeg flyr beina av meg selv, for å komme i mål.

- - - - - - -

Jeg kommer sliten hjem til en forventningsfull familie, som skal vise meg ditt og datt.

Mangler totalt konsentrasjon og overskudd.

Men nå skjønner jeg hvorfor jeg er helt ute av lage...

Takket være info om høysensitive.

Derfor kan jeg si: at jeg er så sliten akkurat nå og klarer ikke konsentrere meg om noe som helst.

Men i morgen, etter dagvakta, da kan jeg forhåpentligvis ha litt overskudd igjen. Mye takket være at jeg vet at jeg har fri i 2 dager.

Og det stemmer.  Det har vært en travel vakt, men overkommelig.

Nå skal det bli godt med 2 fridager uten noen planer.

 

Jeg vil si litt om søvn med det samme.

Vet ikke om dette er generelt for høysensitive, eller bare meg.

Når jeg har hatt en sånn stressende dag/kveld, så er det umulig å legge seg og sovne raskt.

Tankene kverner og kroppen verker.

Jeg våkner flere ganger i løpet av natta. Er urolig i kroppen og har vansker med å sovne igjen.

Hadde vært interessant å se om dette gjelder flere.

Legg gjerne igjen en kommentar :)

 

 

 

 

Høysensitiv og kontrollfrik. Hvem? Jeg?

 

Selv om jeg helst ikke vil innrømme det, så er det vel bare å krype til korset.

Hvorfor må man hele tiden ha alt under kontroll?

 

Jeg mener ikke kontroll, som i kontroll over et annet menneske!!

Men over situasjoner.

Spesielt på de områdene som jeg har ansvaret.

Jo..

Jeg har funnet ut hvorfor jeg er sånn.

Jeg er jo livredd for å gjøre feil. Derfor bestreber jeg å ha alt under kontroll.

Tror kanskje at flere av oss som er høysensitive, har en trang til perfeksjon.

Mest i forhold til oss selv.

Hvis jeg ikke gjør ting helhjertet og sluntrer unna med noe, så gnager samvittigheten meg.

Derfor kan jeg like gjerne gjøre ting ordentlig med en gang.

 

Det samme hvis jeg gjør en feil.

Selv om det å feile er menneskelig.

Jeg er nok en ganske streng "sjef " for meg selv.

Merkelig, siden man har så stor empati og medfølelse med andre.

 

Jeg planlegger også veldig mye.

Almanakken er min "beste venn".

Liker å vite hva som skal skje de neste dagene.

Forbereder meg ikke bare fysisk, men mentalt.

For mye på planen = overstimulert!

Bare å se det i boka, kan gjøre meg stressa.

 

Det er viktig for meg å gjøre plass til litt ro innimellom aktivitetene.

Ellers kan jeg bli ganske så ugrei å ha med å gjøre.

Når jeg er overstimulert/stresset kan jeg være:

* lettirritert * bråsint * et surrehue, som virrer rundt meg selv * fjern * jeg detter ut av samtaler (veldig flaut, da jeg virker veldig interessert i hva folk sier, men har ikke fått med meg et plukk) * veldig sliten * sårbar * føle at jeg kommer til å klappe sammen * må sukke, for å få nok luft * kjenne litt på panikkfølelsen m.m.

...............

Det er så deilig å vite hva som hjelper, nå etter at jeg fant ut at jeg var en HSP.

Litt ro og fred og tid til å tenke, er alt som trengs.

Ansvar og oppgaver som blir kastet på meg, kan virke overveldende!

Men hvis jeg får litt tid til å bearbeide det, så fikser jeg det, som regel.

.......

Ja, jeg må ha orden og vite hva jeg skal gjøre.

Jeg skriver ned ting jeg må huske.

Kontrollfrik?

Kanskje.

Men bare fordi jeg ønsker å gjøre mitt beste.